Det ble ikke spart på kruttet med George Chabert og Pieter de Wilde på besøk for å snakke om valg og “skjebnevåren” i Europa under YATA Trondheim sitt siste arrangement dette semester.

Tekst: Emilia Ryen

Europeiske valg

 

27. april  hadde YATA Trondheim gleden av å invitere til semesterets siste arrangement,  kalt «Europeisk skjebnevår?». Med rekken av skjebnesvangre valg man har sett i Europa og USA, og fremdeles i påvente av Frankrike og Tyskland, ba vi Pieter de Wielde og George Chabert fra institutt for historiske studier ved NTNU om å dele sin kunnskap. Innlederne var nokså splittet i syn på tema, og kvelden ble svært interessant.

Pieter de Wilde presenterte sitt syn som politisk sosiolog, med forskning på politisk konflikt knyttet til globalisering og europeisk integrasjon. Han fanget publikum med argumentet at konflikten i Europa for det første er verre enn man tror, men for det andre ikke så ille som man tror: «Konflikten er verre fordi den er tøffere og mer strukturell enn man tror. Den handler ikke bare om immigrasjon», sa de Wielde. Han argumenterte videre at konflikten dreier seg om globalisering. Burde man ha åpne grenser? Europeisk integrasjon? Frihandel? Forkjempere og motstandere engasjerer seg sterkt. Ikke alle ønsker et globalt styresett. Burde man for eksempel angripe klimaendringer kollektivt, gjennom bindende internasjonale regler, eller burde hvert land ha frihet til å takle utfordringene på eget vis?

De Wielde spurte deretter hva som gjør at folk støtter global styring, åpne grenser, migrasjon, EU, osv. At den stereotypiske eldre hvite mannen stemte ja til Brexit og Trump har man hørt mye om. Både alder, inntekt, og opprinnelse spiller en rolle, men det De Wielde utpeker som den klart viktigste faktoren er nivå av utdanning: «Vi har gått fra føydalstater og aristokratier, til et meritokratisk samfunn hvor de som er best får de beste jobbene og den høyeste inntekten. Det er de høyt utdannede som sees på som mest kunnskapsrike og egnet. Dere er som studenter en del av både en kognitiv og økonomisk elite».

Denne eliten er mer positive til globalisering på grunn av økonomiske og kulturelle faktorer. De vil ha flere muligheter i en globalisert verden, og har større mulighet til å nyte goder. Høyt utdannede vil samtidig kunne reflektere mer abstrakt og kognitivt om kompliserte temaer som klimaendringer og globale styresett, i kraft av sin utdanning. Derfor mener De Wielde at Europas konflikt er mer strukturell enn basert på f.eks. migrasjon. «Vi kan stemme på det ytre høyre, og de kan kanskje stoppe immigrasjonen, men de kan ikke endre den underliggende konflikten. Den handler om hvem vi er som mennesker. Kjernen vår. Derfor er utfordringen i Europa verre enn vi tror». Samtidig mener Pieter de Wielde at situasjonen ikke er så ille som vi tror. Dette fordi den ikke er ensartet:

“I mediene hører vi om noe som minner om en boksekamp, hvor verdensmesteren og stutus quo blir utfordret av den populistiske fienden. Man tapte i Storbritannia og i USA, men vant i Nederland. Stillingen er 2-1, og den vil etter all sannsynlighet bli 2-2 med en seirende Emmanuel Macron i Frankrike. Da gjenstår bare siste runde med høstens valg i Tyskland.”

Av ulike nasjonale debatter følger også ulik velgeroppførsel under valg. Selv om man snakker om bevegelser mot høyrepopulisme, ligger ikke alltid det samme bak. Man har velgere som stemmer på populister fordi de er mot kulturell globalisering, andre fordi de er mot økonomisk globalisering. Disse gruppene er ikke alltid like. Det vil derfor bli spennende å se hvor mange av ytre venstres Jean-Luc Melenchons velgere som vil stemme på Marine Le Pen i neste runde.

Frankrike-eksperten George Chaberts ble deretter gitt ordet. Han hoppet rett på Pieter de Wieldes poeng om det kognitive aspektet ved eliten. Chabert mener at et annet poeng er minst like viktig, nemlig at denne “eliten” ikke trenger å bo eller leve med immigranter. De kan flytte steder migrantene ikke har råd til å bo, og sette barna sine inn i skoler de ikke har råd til. Antallet immigranter vil derfor ikke påvirke eliten på samme måte som resten av samfunnet, argumenterte Chabert.

Chabert var i likhet med De Wielde rask til å peke på globalisering som årsaken til politisk uro i Europa og verden for øvrig. Chabert mener det franske valget ikke handler om bare populisme, men om globalisering, på lik linje som valg i USA og Storbritannia. «Det handler om den verdenen vi er på vei mot. Vi ser problemene. Den forrige verdenen av globalisering med kolonisisme var ikke særlig fin, og det er heller ikke den verdenen vi er i nå». Man vil alltid ha vinnere og tapere, og ofte flest tapere. Vinnerne har nå tilgang til alle medier og til goder generelt, mens taperne er fattige og ikke kan flytte dit hvor jobbene er. Dette mener Chabert at man ser i Frankrike nå;

“Vi hører mye om det flotte med multikulturalisme og globalisering, men vi ser også de negative sidene. De mest multikulturelle landene i verden, Brazil og USA, har en ekstrem voldelighet og et ekstremt skille mellom rike og fattige. Dette er også en side av slike samfunn, og det bekymrer oss. Vi kjenner på påvirkningen fra EU og globalisering, og vi vet at EU og globalisering henger sammen. Tyskerne er svært positive til begge deler, fordi de er vinnerne av situasjonen, og kan bruke EU til sin egen fordel. Den tyske eliten er lik den amerikanske eliten ved å projisere det som er bra for dem, og tenke at det må være bra for resten av Europa også.”

Chabert snakket deretter om det franske valget. Han kalte Macron «the german puppet», og sa at Marine Le Pen pleier å ha 30 prosent av taperne i ryggen. Hun hadde rundt 8-9 prosent av velgerne i Paris, men nærmere 40 prosent i større byer denne gangen. «Hun vinner der folk taper. Der man ikke har en fremtid». Selv trodde Chabert at den høyrekonservative kandidaten François Fillon ville vinne, siden han gjorde oppgjør mot globalisering men samtidig fremmer nasjonalt fellesskap. Slik ble det altså ikke. Det som skjer i Frankrike nå er folket har begynt å forstå at regjeringspartiene som har styrt Frankrike i 40- 50 år representerer folket mindre og mindre. Derfor gjør andre partier og kandidater det godt.

Hva gjelder andre runde i det franske viste ikke Chabert den minste tvil. Le Pen vil tape. «Det er ikke poenget», sier han. Sammen med Melenchon hadde Le Pen hele 40 prosent av stemmene. Om det sier Chabert følgende: «Det foregår en krig her mellom eliten og resten av folket, og at den kan ikke fortsette».

Chabert avsluttet med en dyster spådom om Frankrike og Europa: «Macron vil vinne, og det vil bli den svakeste regjeringen Frankrike har sett på lang tid. Jeg er svært bekymret for fremtiden. Jeg tror ikke at EU vil overleve særlig lenge, og i alle fall ikke euroen».

Vi takker innlederne for en svært interessant kveld, og takk til de fremmøtte for gode spørsmål og god stemning.

Vi sees neste semester! God sommer fra YATA Trondheim.