Fredag 23. desember i fjor vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 2334 som krever at Israel stopper utbyggingen av de folkerettsstridige bosetningene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Men uten israelsk anerkjennelse og med en ny amerikansk president, hva vil resolusjonen bety for Midtøstens lengste konflikt?

av Ida Smedstad

MS12A. Gaza City (---), 17/11/2012.- Smoke rises after an Israeli air strike on an allegerd Hamas site in the south east of Gaza City, Gaza Strip, 17 November 2012. Israel has put 75,000 reservists on standby amid speculation of an impending ground invasion. EFE/EPA/MOHAMMED SABER

Amerikas førtifemte president ser ut til å legge seg på en helt annen linje når det gjelder støtte til Israel og motstand mot Palestina, skriver artikkelforfatteren i denne månedens innsikt. Her fra et israelsk luftangrep sørøst for Gaza.

Et siste stikk fra Obama

Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel revet flere tusen palestinske hjem og bygget ulovlige bosetninger som ikke er godkjent av internasjonal rett. Resolusjon 2334 er det første vedtaket som sier noe om israelske bosetninger siden 1979. Likevel slutter den seg en bunke av nærmere 170 resolusjoner som angår konflikten mellom Israel og Palestina. Resolusjonen ble vedtatt med enstemmig ja blant medlemslandene i Sikkerhetsrådet, med unntak av USA som avsto fra å stemme. At USA velger å avstå fra å stemme er uvanlig i saker som angår Israel, da de er kjent for å utvist sterk støtte til staten og å legge ned veto i saker som kan påvirke deres handlinger. Det gjelder også denne resolusjonen, som de har stemt imot ved flere anledninger tidligere. USAs taushet på lillejulaften i fjor er derfor ikke noe annet enn historisk.

Barack Obama gikk allerede før sitt presidentskap hardt ut mot Israels brudd på menneskerettighetene og folkeretten. Dette har likevel i liten grad blitt gjenspeilet i hans handlinger som president. Som avtroppende president uten mulighet for gjenvalg har Obama tilsynelatende hatt større frihet til å ta omstridte beslutninger – noe denne resolusjonen er et tydelig eksempel på. I tillegg til å la denne resolusjonen bli vedtatt i Sikkerhetsrådet har Obama sendt 221 millioner dollar til selvstyremyndighetene i Palestina. Støtten kom til tross for stor republikansk motstand i Kongressen og var en av de siste vedtakene han gjorde som president.

Som ventet har dette ført til stort sinne i den israelske regjeringen. Israel tolker resolusjonen som et sterkt signal fra USA om at støtten de vanligvis får er svekket, og har uttalt at USAs valg om å avstå fra å stemme var en aktiv antiisraelsk handling. I tillegg nekter de å anerkjenne resolusjonen og har allerede planlagt flere byggeprosjekter på den okkuperte Vestbredden. Det amerikanske presidentvalget har nok gitt Israel økt selvtillit til å gjennomføre sistnevnte. Den da påtroppende president Donald Trump twitret nemlig i etterkant av vedtaket at ting kom til å bli annerledes når han kom på plass i det ovale kontor. Amerikanernes førtifemte president ser ut til å legge seg på en helt annen linje når det gjelder støtte til Israel og motstand mot Palestina.

(FILES) This file photo taken on March 21, 2016 shows US Republican presidential hopeful Donald Trump addressing the American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) 2016 Policy Conference in Washington, DC,. US President-elect Donald Trump called on December 21, 2016, for the United States to veto an Egyptian-drafted UN resolution demanding that Israel immediately halt its settlement activities in the Palestinian territories and east Jerusalem. / AFP PHOTO / SAUL LOEB

I motsetning til Obama er Trump en uttalt israelvenn. Han ønsker å knytte båndene til landet enda tettere.

President Trump – en ny epoke i konflikten?

President Donald Trump er i motsetning til Obama uttalt israelvenn og har gitt sterkt uttrykk for at han ønsker å knytte båndene til landet enda tettere. Noe som har vekket store reaksjoner er Trumps uttalelse om at han ønsker å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem – byen som er ønsket som hovedstad av både israelske og palestinske myndigheter. Dette ønskes naturligvis velkommen av Israel, som lenge har jobbet for internasjonal anerkjennelse av Jerusalem som deres udelte hovedstad. Dette er et sterkt politisk signal om et ønske om et sterkere Israel. I tillegg har Trump utnevnt David Friedman til sin ambassadør til Israel – en kjent motstander av ideen om en tostatsløsning.

Trumps uttalelser, som ikke akkurat er konfliktdempende, kommer på et dårlig tidspunkt. Siden 2015 har antall enkeltangrep utført av palestinere mot spesielt militære, men også sivile israelere, økt betraktelig. Angrepene gjennomføres ofte ved at en bil kjøres inn i en folkemengde eller med kniv mot enkeltpersoner. På grunn av dette omtales perioden som «kniv-intifadaen» eller «den tredje intifada». Bakgrunnen for dette er at situasjonen bare har blitt verre for palestinerne som bor i Jerusalem siden byen ble annektert av Israel i 1980. Før dette var byen delt i to: vest styrt av Israel og øst styrt av Jordan. Palestinere som bor på den østlige siden av muren som skiller store deler av Vestbredden fra Israel må også søke om innreisetillatelse – som kun gis i begrenset omfang. Dette har skapt stor frustrasjon blant palestinerne.

Intifada betyr opprør eller «å riste av» på arabisk og har blitt brukt som navn på opprørene i henholdsvis 1987 til 1993 og 2000 til 2005. Reaksjonene mot slike typer angrep er store. Gjerningspersonen drepes ofte på stedet og straffen innebærer ofte at bostedet til gjerningspersonen rives. Dette rammer derfor ikke bare personen som utfører handlingen, men hele familier. Denne såkalte intifadaen skiller seg fra de tidligere intifadaene fordi det her i stor grad kun er enkeltepisoder og ikke organiserte aksjoner og demonstrasjoner. Flere eksperter frykter at disse urolighetene vil eskalere dersom Trumps planer iverksettes.

Usikre utsikter for de involverte partene

Hvordan situasjonen vil utvikle seg hvis den amerikanske ambassaden flyttes til Jerusalem og Israel får økt støtte fra USA til tross for den nylig vedtatte FN-resolusjonen er vanskelig å si, men det er sikkert at det ikke vil gjøre konflikten mindre komplisert. Å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem vil være et slag i ansiktet for palestinerne. Flere Midtøsten-eksperter mener at det vil både forverre konflikten mellom de to statene betydelig og skape ytterligere uroligheter i hele regionen. Resolusjon 2334 sender et sterkt signal fra det internasjonale samfunnet til både israelere og palestinere om at bosetningene på Vestbredden ikke aksepteres. Som forventet anerkjennes den ikke av Israel, men mangel på anerkjennelse betyr ikke at verden skal slutte å reagere på brudd på folke- og menneskerett.

Synspunktene i denne teksten er utelukkende forfatterens og representerer ikke nødvendigvis synet til YATA Norge. Teksten er skrevet av vårt medlem Ida Smedstad, som studerer master i statsvitenskap ved UiO og er styremedlem i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.