En ny krig mellom Etiopia og Eritrea vil ha uante konsekvenser
Av Mads Oliver V . Berg
Senere tiders opptrapping mellom Etiopia og Eritrea truer med å dra landene inn i en ny og blodig krig. Dette vil få store konsekvenser både regionalt og internasjonalt. I 2018 var det god grunn til optimisme i Etiopia og Eritrea. Landene hadde nettopp blitt enige om å sette strek over en grensekonflikt som hadde pågått i nesten to tiår. Siden den gang har mye skjedd. Hvordan kan det da ha seg at konflikten ser ut til å blusse opp igjen syv år senere? Og hva vil konsekvensene av denne konflikten være både regionalt og globalt?
Bakgrunnen for opptrappingen de siste månedene er, grovt forenklet, todelt. Den første delen av forklaringen er knyttet til statsminister Abiy Ahmeds grandiose, og i voksende grad også imperialistiske visjoner for Etiopia. Siden Eritreas selvstendighet i 1991 har Etiopia vært uten direkte tilgang til havet. Med det kan Etiopia derfor regnes som et av de største “landlåste” landene i verden. Som et resultat av dette har stabil tilgang til havet blitt et av Etiopias viktigste mål. Abiy Ahmed har trappet opp retorikken vedrørende dette den siste tiden, og har argumentert for at stabil tilgang til havet er essensielt for Etiopias overlevelse.
Den andre delen av forklaringen er Eritreas rolle i Tigray-konflikten og perioden etter, som i stor grad kan ses i lys av Etiopias fremtreden hva gjelder sjøtilgang. I starten av konflikten kjempet Eritrea tilsynelatende på de føderale styrkenes side, mot TPLF, Tigrays regionale styrker. I perioden etter derimot ser kappen ut til å ha snudd med vinden, og Eritrea ser nå ut til å forsøke å destabilisere Etiopia ved å samarbeide med TPLF.
Summen av disse delene er et stadig mer fiendtlig forhold mellom landene. Resultatet av fiendlighetene er per dags dato ukjent, men det som er sikkert er at konsekvensene av en ny konflikt vil være mangfoldige.
Regionalt ville en krig mellom Etiopia og Eritrea resultere i at samtlige land på Afrikas Horn, med unntak av Djibouti, ville være i en eller annen form for konflikt. Som en konsekvens av dette ville det da røflig regnet være rundt 200 millioner mennesker som direkte eller indirekte ville blitt påvirket av konflikt. Utover dette ville en slik krig også ha konsekvenser langt utover Afrikas Horn. Disse konsekvensene kan tolkes ut av resultatene fra min masteroppgave Beyond the Sea: A study of interregional dynamics between the Horn of Africa and the Middle East. Min mastergrad viste at ekstraregionale stater, særlig fra Midtøsten og Nord-Afrika, i stor grad er innblandet økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig i Afrikas Horn.
En av disse statene er Egypt, som har engasjert seg i en anti-Etiopia allianse for å begrense Etiopias makt i regionen. Kontrollen over vannkilder og sjøveier har alltid vært viktig for Egypt. Gitt at Etiopia har demmet opp en av armene til Nilen, og med det kan sies å delvis ha kontroll over vanntilgangen til Egypt, ville et Etiopia med direkte tilgang til Rødehavet føre til at Etiopia ville ha betydelig makt vis-à-vis Egypt. En krig mellom Etiopia og Eritrea ville derfor med stor sannsynlighet ha resultert i at Egypt tok direkte del i kamphandlingene på Eritreas side. To av de største hærstyrkene i Afrika ville da ha kollidert.
Funnene tyder også på at en slik krig vil trekke inn stater fra Midtøsten. Masteroppgaven demonstrerte at Tyrkia, Iran og Gulf-statene utøver betydelig økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig innflytelse i regionen. Dette er særlig tydelig i den pågående borgerkrigen i Sudan, hvor de respektive statene støtter forskjellige parter i konflikten, og hvor Emiratene blant annet sies å tjene stort på smuggling av gull. Sannsynligheten er derfor stor for at Midtøsten-statene vil blande seg indirekte inn i krigen i et forsøk på å dytte konflikten i en retning som tjener deres overordnede mål for regionen.
En slik konflikt kan også påvirke Norge og våre allierte, og kan derfor, på både kort og lang sikt, være viktig å følge med på for studenter og unge yrkesaktive med en interesse for utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.
For det første kan en Etio-Eritreisk konflikt være av særlig interesse for en av våre allierte: USA. USA har tilsynelatende et godt forhold til både Egypt og Etiopia, selv om Egypt historisk sett kan sies å ha vært hakket viktigere for USAs geopolitiske interesser knyttet til Midtøsten og Suezkanalen. Grunnet disse båndene, og uforutsigbarheten knyttet til USAs utenrikspolitiske fremtreden, er det noe usikkert hvordan de ville ha forholdt seg til en slik krig. Det som likevel er sikkert er at USA vil ha interesse av å påvirke utfallet av krigen i den retning som best sammenfaller med deres interesser og mål i regionen. USAs forhold til Egypt og Etiopia illustrerer de globale konsekvensene konflikten kan få. Samtidig er det viktig å se dette i en større sammenheng: de bredere utviklingene på det afrikanske kontinentet gjør regionen stadig mer sentral globalt.
Innen 2050 vil en fjerdedel av verdens befolkning komme fra Afrika. Innebefattet av denne statistikken er også det faktum at brorparten av den globale befolkningsveksten vil finne sted i nettopp Afrika*. Denne krigen har dermed potensiale til å påvirke veien videre for en region, og et kontinent, som er i stadig vekst. Det er derfor neppe kontroversielt å konkludere med at det som skjer i Afrika fremover vil ha store geopolitiske og økonomiske konsekvenser globalt. Norge og våre allierte vil derfor ha et stort behov for mennesker med kunnskap om spørsmål knyttet til Afrika i tiårene fremover.
Som vist her vil en krig mellom Etiopia og Eritrea ikke bli værende i grenselandet mellom de to. Den vil få ringvirkninger langt utover regionen. Det er derfor i alles interesse å stanse konflikten før den blusser opp. Å forhindre denne krigen er ikke bare geopolitisk klokt, det er en humanitær nødvendighet.
Denne månedens innsikt er skrevet av YATA Medlem, Mads Oliver V. Berg, sist oppdatert 15. desember. Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne og representerer ikke nødvendigvis YATA Norges meninger.
Har du lyst til å skrive månedens innsikt? Send e-post til innsikt@yata.no.
